"Finn-Jonas"
av Frank Solbakken
Det har alltid vært sagt at våre forfedre var av "finneslekt", uten at noen har vært sikker på hvordan det hang sammen. Det er ingen som har kunnet utdype dette nærmere heller, og i ettertid ser jeg at det kan være flere grunner til nettopp det. Men nøkkelen til det hele ble jeg fort klar over var min tippoldemor, som av de eldre i slekta kalles Kristiana Sollien. Jeg var lenge usikker på hvor hun kom fra, for hennes fødested ble i kildene oppgitt svært forskjellig. Men etter at jeg for mange år siden fikk se et bilde av henne, satte jeg mye inn på og finne ut av dette. For hun hadde et utseende som skilte seg ut fra alle andre på dette bildet. At hun var mørk i huden ser vi tydelig. Men jeg er også sikker på at hun hadde svart hår og brune øyne. Det er imidlertid hennes far Jonas Olsen, som er utgangspunktet for denne oversikten. Han som etter hvert fikk tilnavnet "Finn-Jonas" eller også "Jonas Kørjebinder" blant bygdefolket. Nøyaktig hvor han kom fra og hvem hans foreldre var vet jeg ikke. Kanskje kommer vi aldri til å få vite det heller. Men han var uten tvil en spesiell person på mange miter.
I stedet for å utdype hvordan jeg har funnet fram til det jeg vet i dag, vil jeg heller begynne med begynnelsen, altså da han for første gang dukket opp fra det ukjente.
Jonas Olsen oppholdt seg rundt 1820 på husmannsplassen Torp i Vardal. Plassen tilhørte garden Skonhovd, og lå oppunder Skonhovdhøgda. Denne plassen skal etter sigende ha blitt ryddet av en svenske eller "finne", og derfor fått navnet Torp (torpet). Om forbindelsen mellom denne plassen og Jonas er tilfeldig, vet jeg enda ikke noe om. Høsten 1825 hadde han imidlertid vært en tur i Torpa, i Nordre Land. For våren 1826 nærmere bestemt den 21. mai, ble det født ei jente, Kirstine Jonasdatter på Hogner. Da hun ble døpt ble foreldrene anført og være ukonfirmert "dreng Jonas Olsen Torp av Vardal og pigen Marit Pedersdatter Hougner.". Presten tok senere Jonas for seg, og sørget for å få ham konfirmert. Så den 9.nov. 1828 ble Jonas konfirmert av sognepresten Hr. Berg. Her ble hans alder angitt til 22 år, noe som vel er i nærheten av det riktige. Han var da tjener på Valhovd, og hans foresatte ble oppgitt til og være Ole Christensen og Mari Olsdatter. Om dette var foreldre eller pleieforeldre sies det ingenting om, men det må ha vært det siste. Jonas sto sist i konfirmasjonslista, og sikkert også på kirkegolvet. To år senere, den 10.okt. 1830, fikk Jonas et nytt uekte barn Johannes, med samme "pige" Marit Pedersdatter Hauglien under Hogner.
Da ble han også kalt "Jonas Olsen Torp af Vardal, men det skyldes vel at presten av mangel på nye opplysninger gjentok det han hadde skrevet i kirkeboka fire år tidligere. Eller hadde han vært en tur tilbake i Vardal? For en måned tidligere, nærmere bestemt den 5. sept., ble det født et uekte barn på Ødegaardseie i Vardal. Barnet ble kalt Ole, og foreldrene var ifølge kirkeboka for Vardal "pige" Berte Olsdatter, inderst på Ødegaardseie, og dagarbeider Jonas Olsen fra Ekern i Biri. Dette må være Ekern i Snertingdal, som på denne tiden lå under Biri prestegjeld. Det foreligger ikke noe bevis svart på hvitt at dette er den samme Jonas, men det er veldig sannsynlig at det er det. Ekern i Snertingdal ligger ikke langt fra Torpegrensen, og Jonas tok vel arbeid rundt om på gardene ettersom det passet seg. Det fantes heller ikke flere som het det samme i dette distriktet på denne tiden som kan passe. Jonas er et ganske sjeldent navn.
Seks år senere hadde han truffet ei ny jente, og på denne tiden spørs det om han ikke hadde tilhold på en gard eller plass i Fluberg. For den 4.desember 1836 ble han gift i Hoff kirke med "pige" Karen Andersdatter Narumseie. Alderen på Jonas ble da oppgitt til 30 år, og det stemmer bra med alderen i 1828. Men her oppgir Jonas at hans far het Ole Syversen (?). Jonas bodde også på Narumseie da. Det opplyses at begge var vaksinert, men ved konfirmasjon ble det oppgitt at Jonas hadde hatt naturlige kopper.
Vel tre måneder etter at Jonas og Karen ble gift, fikk de sitt første "ekte barn, Ole Martin født 11. mars 1837. Han ble imidlertid bare vel fem og et halvt ar gammel, og døde den 26.oktober 1842. Deres andre barn var Lisa Kristiana (Kristiana Sollien) født den 11. mars 1840. De hadde til nå bodd på Narumseie. Den 27.mai 1843 fikk de sitt siste barn Ole Martin, som etter hvert fikk tilnavnet Jonas-Martin. De bodde i 1843 og fram til 1847 på Nerbyeie.
Men Jonas kan også ha bodd på steder som ikke er nevnt i kildene. Alle plassene jeg har nevnt til nå ligger på østsiden av Randsfjorden og i Torpa. Men han kan ha bodd på vestsiden også. For en kjent forfatter fra Land, Ola Viker skal ha visst en del om en person som ble kalt Finn-Jonas. Han skal til og med ha skrevet ned det han visste om ham. Men dette er vanskelig tilgjengelig, for Ola Viker døde i 1972, for det er hans etterkommere som har overtatt hans etterlatenskaper som ifølge hans barn skal være meget omfattende. Men det er ikke usannsynlig at han brukte Jonas som en figur i en av sine romaner, som ofte var skildringer av personligheter han hadde hørt om. Jul Haganæs som har skrevet bok om Ola Viker mener det er svært sannsynlig, og at det derfor gjelder å lese hans bøker med dette i tankene. Men Viker var fra garden Viker på vestsiden, og der har jeg ennå ikke beviselig funnet noen plass hvor Jonas har bodd.
Hans Skute som bor på garden Nordre Skute på vestsida kan imidlertid fortelle at det på gardens grunn befinner seg to områder som blir kalt Jonaslia og Jonasbakken. Jonasbakken skal ifølge tradisjoner vært brukt av en "finne".
Så en gang mellom 1859 og 1865 har det skjedd et eller annet som har gjort at Jonas i kildene har byttet navn fra Jonas Olsen til Jonas Larsen. Dette er jeg helt sikker på er riktig, og er dermed en ganske enestående hendelse.
For hans far skiftet jo ikke navn fra 0le til Lars. Hva som var årsaken til dette har jeg spekulert mye på, og lett mye i arkivene, uten i finne svar. Det kan dermed virke som om Jonas diktet opp farsnavnet Ole Syversen da han giftet seg. Men i hvilken hensikt? Var det for og dekke over noe, eller visste han ikke farens navn på det tidspunktet? Han ble ihvertfall kalt Jonas Larsen resten av sitt liv. Dette navneskiftet bevises også ved hans sønn Ole Martins to "ektevielser". Ved første vielse i 1859 kalles faren Jonas Olsen, og ved andre vielse i 1893 kalles faren Jonas Larsen.
I 1865 var det folketelling over hele landet, og i listene for Søndre Land finner vi på plassen Sæteren flg. opplysninger:
Jonas kurvebinder 60 år fra Røros.
Karen Jonasdatter.? 72 år
Dette er utvilsomt vår Jonas, men Karen har nok blitt offer for en skrivefeil, som selvfølgelig forekommer. Her får vi to viktige opplysninger. Det at han kom fra Røros, gir meg svaret på dette at vi skal stamme fra finner eller finneslekt. Hans forfedre var sør-samene som ble kalt for finner eller fjellfinner, lapper og nomader i kildene.
Vi stammer altså fra sør-samene.
Det var vel også grunnen til at Jonas var nettopp kurvebinder. Fordi de måtte bære med seg sine eiendeler over fjellene, var det vel kanskje naturlig og kunne lage slike ting. To år etter folketellingen, i 1867 bodde Jonas og Karen på Ødegaardseie, og var da faddere for et barnebarn. Der har Karen fått sitt riktige navn, Karen Andersdatter. De bodde da fortsatt hos sønnen Ole Martin, som de gjorde i 1865, og det skulle de gjøre så lenge de levde. I 1875 var det ny folketelling og nå bodde de sammen med sønnen på plassen Vestrumshagen. I listene står flg. i lese:
Jonas Larsen kurvebinder f.1803 på Røros, inderst.
Karen Andersdatter. f.1800 på Østsinni.
De neste 15 årene er det ingenting i finne om dem, før i 1890. For den 8.januar dette året døde Karen, og i kirkeboka står det oppført under døde:
Fattiglem Karen Andersdatter. Solbergseie f.1800 på Lieneie, gift med Jonas kurvebinder.
Her blir det også tydelig sagt at Jonas i bygda gikk under navnet Jonas Kørjebinder. Bare to år senere, den 11. august 1892 døde også Jonas, og i kirkeboka står det da:
Jonas Larsen Solbergseie enkemann f.1808.
Dette er de opplysningene jeg har greid å finne i kildene. Og er kun noen få øyeblikks-situasjoner i et langt liv. Det aner oss at det mellom disse øyeblikkene ligger et liv med mange hendelser og opplevelser på godt og vondt. jeg vil også prøve å beskrive ham slik jeg ser ham som person, ut fra det vi vet.
Når det gjelder sør-samene så oppholdt disse seg på denne tiden i fjellene fra Trøndelagsfylkene til Hedmark, helt ned til Elverum. Og like mye på den svenske siden av fjellene. Jonas kom til vårt distrikt som ung, kanskje før han var 20 år. Hvorfor han kom hit er fullstendig ukjent. Men vi vet mye om hvordan samene ble behandlet av myndigheter og fastboende. De ble i det hele tatt ikke holdt for og være "folk". Jeg har sett det selv i kirkebøkene på Røros, hvor noen samer faktisk søkte kirken for å få sine barn døpt og konfirmert. Selv om dette var de færreste.
Og i konfirmasjonslistene fra begynnelsen av 1800-tallet kan en lese prestens beskrivelse av dem:
"Forstår kun lidet norsk" - som find betragted god kundskab" - "læser taalelig i bog, mere kan vel ei fordres af find" - "vild og flygtig" - "maadelig kristendomskundskab og flid, dog bedre end finnebørn i almindelighed" - "kan intet fatte o.s.v.
At samene har en annen innstilling til livet og omverdenen enn vi, må vi forstå så lenge de lever fritt og uavhengig og bruker naturen i forfedrenes ånd. Dette er ellers generell historie som beskriver undertrykkelse og fordrivelse av urbefolkningsgrupper, og som en ser eksempler på over hele verden til dags dato. Jeg kan nevne at folk fra Røros som jeg har snakket med, kan fortelle om den samme behandlingen av samene fram til i dag. Og at uttrykk som "helvetes samejævel", og lignende slett ikke er historie. En kan dermed forstå at Jonas med sin bakgrunn som sønn av et nomadefolk, fort blir lagt merke til i et bygdesamfunn i Land. Både når det gjelder utseendet, og sikkert også gemytt.
Når det gjelder utseendet, kan vi ut fra at han var same gi følgende signalement: Svart hår, brune øyne, mørk i huden, høye kinnben og kortvokst. Korte legger og små ører er også et kjennetegn på samene. Dette er mange trekk som vi finner igjen noe av i vår nærmeste slektskrets den dag i dag. Kanskje virket han "eksotisk" på jentene? Ihvertfall ble det nå "avleggere" både her og der. At han stadig flyttet på seg kan vel være en slags nedarvet rastløshet, og dermed også vanskeligheter med å tilpasse seg livet som husmann. Også slike trekk finner vi igjen hos noen av hans etterkommere. En annen ting som samene var kjent for, var deres evne til å "påkalle åndene", eller fare med trolldom. Jeg har ikke hørt noe slikt om Jonas, men en skal ikke se bort fra at bygdefolket tilla ham slike egenskaper da folk på denne tiden var veldig overtroiske. Bare for å ha det på ham også. At han ikke sto så veldig høyt i kurs blant folk, kan vi lese mellom linjene i blant annet kirkeboka for Land. En ser det spesielt godt ved hans barns konfirmasjon. I konfirmasjonslistene ble barna av de "finere i bygda satt opp først. Så gikk det nedover i rang, for til slutt å ende opp med barna til Jonas. Som også fikk de dårligste karakterene. Dette var dessuten plasseringen på kirkegolvet på konfirmasjonsdagen. Presten sørget for å holde dem der de skulle være, lengst nede. Det samme gjentok seg også for veldig mange av barnebarna hans, som han etterhvert fikk 39 av. En av dem, Martinus Seierstad har selv fortalt i en samtale med Thorvald Rønningen (1894-1993), at han sto nærmest "Bergslihaugen" på konfirmasjonsdagen. Altså nærmest døra, noe som stemmer med boka. Årsaken til dette kan vi bare spekulere på. Jeg nekter å tro at noe av dette har med intelligens å gjøre.
Barna til Jonas har temmelig sikkert hatt en tøff oppvekst og kanskje spesielt de to "uekte", som ble satt bort på legd rundt om i bygda. Noe særlig skolegang tror jeg ikke de fikk så mye av. De ble vel helst bare utnyttet.
Jeg synes også det er på sin plass å ta med litt om kona til Jonas, Karen Andersdatter. Hvem hun var er jeg vel heller ikke helt sikker på, fordi hennes alder blir oppgitt med en differanse på 7-8 år. Dermed finnes det flere muligheter. Da hun giftet seg med Jonas sies hun og være født 1807, mens hun i senere folketellinger og ved død sies og være født ca. 1800. Mest sannsynlig er 1807, fordi feilmarginen blir større jo høyere alder. Vi kan vel regne med at det å gifte seg med Jonas ikke var regnet som særlig aktverdig. Av de mulighetene vi har, ser det ut til at vår Karen kan være ei Karen Andersdatter som stadig gikk igjen i kirkeboka for Søndre Land, ved dåp av uekte barn, fem tilsammen, og alle med forskjellig far.
1. Marte f.18/12-1822 far: "en omflakkende person Nils Nilsen Landmark av nordre Aurdal. (Om denne Nils Landmark kan en lese i boka Fante- fortegnelsen 1845).
2. Andreas f.18/6-1825 Gift mann Ole Olsen Narums-seteren.
3. Karen Matea f.30/12-1827 Anders Gulbrandsen Wingereie, hans 3. uekte.
4. Anne Marie f.5/2-1831 Snekker Erik W. Lie.
5. Gjertrud f.19/4-1835 d. 9/7-1835 Clemet Jonsen Ødegården, hans 3. uekte.
Om Gjertruds far Clemet Jonsen, kan det fortelles at han fra før hadde en uekte sønn med ei Berte Hansdatter Homb. Denne sønnen som het Hans, hadde også ei datter, Berte Marie som ble gift med Martinus Johannesen Sollien i Snertingdal. Og Martinus vet vi jo var barnebarn av Jonas. Denne forbindelsen er interessant uansett.
Når det gjelder disse fire barna til Karen som levde opp, finner jeg tre som konfirmert. Etter det finner jeg dem ikke igjen. Men det har heller ingen betydning i denne sammenheng så lenge de ikke er Jonas-barn.
Jonas-barna
Hvordan gikk det si med de fem barna til Jonas kurvebinder
Hans første uekte barn Kirstine, ble født 1826 og konfirmert i 1841. Hun døde alt den 6.mai 1854, bare 28 år gammel. Og i kirkeboka står det en bemerkning om henne som jeg aldri har sett maken til tidligere. I hvertfall ikke om et kvinnfolk. Men denne opplysningen forteller oss utrolig mye. Under døde står følgende:
Død 6.mai begravet. 21.mai 1854- Kjerstine Jonasdatter. Ullensager 30 (?) år- døde ved følgerne af et brændevinsrus. Dette er bokstavelig sterke saker. Dette er det eneste jeg vet om henne, og hvordan hun har hatt det i oppveksten og sitt korte voksne liv kan vi bare ane. Noen etterkommere ser det ikke ut til at hun fikk.
Det andre uekte barnet var Johannes. Han ble født 10.okt 1830, og konfirmert i 1846. I oppveksten gikk han ganske sikkert rundt i bygda som legdunge. Han giftet seg 1853 i Torpen med Eli Andersdatter. f.1832. De bodde blant annet på Valhovdeie 1852-54, Presterud 1857 og Frøsagereie (Brenner i 1865) fra 1860 til etter 1877. Og til slutt Vælerstuen rundt 1900. Johannes ble kalt "Brennern", sikkert fordi han hadde bodd lenge på plassen Brenner. Han giftet seg annen gang 18.juli 1893 med Beate Kristiansdatter. f.1857, og fikk med henne de tre siste barna. Johannes og hans to koner fikk disse barna:
1. Berte f. 8/8 1852 (Utv. til Am. 1883)
2. Ingeborg Marie f.18/5 1854
3. Aletta f. 9/9 1856
4. Christian f. 2/2 1860 (Utv. til Am. 1879)
5. Julianna f. 8/10 1862 (Julianna Nygård i Sn.dal)
6. Johan f.23/2 1866 (Utv. sans. til Am. 1887)
7. Gunda f.23/2 1866
8. Even f.4/4 1869 (Even Sandberg i Sn.dal)
9. Marthea f.23/5 1871 (Utv. til Am. 1891)
10. Anton f.15/5 1874 (Anton Skogen i Torpa)
11. Hans David f.26/2 1877 (Hans Sviund i Sn.dal)
12. Ellen Nilsine f.30/4 1893 (Ellen Kristiansen i Oslo)
13. Harald f. 1895 (Ugift)
14. Bernt f. 1897 Ugift)
Disse barna har i dag stor etterslekt, også i Amerika. De to yngste Harald og Bernt, bodde hele livet i Vælerstuen og ble kalt "Væhlstuggu-kara".
Det sies at Johannes var liten og tynn, og lett på foten. Han brukte å følge hestene til fjells når de skulle på sommerbeite. Han døde rundt 1920.
Jonas' tredje uekte barn het Ole og ble født i Vardal 1830. Han ble konfirmert i 1844, men var da unntaket som sto midt i konfirmantflokken. Skyldtes det at han vokste opp i Vardal, hvor faren ikke var kjent for folk flest? Han giftet seg i 1854 med Nicoline Olsdatter. f.1829. De bodde hele livet i Vardal. Det meste av tiden på plassen Torkehagen. Deres barn var:
1. Christian f. 5/5 1851 (Christian Mellomberg)
2. Oline f.28/ 1 1855
3. Beata f.24/10 1858
4. Ole f. 7/ 1 1861 (Ole Rosenvold)
5. Johan f.26/ 2 1863 (Johan Grønland)
6. Nils f. 6/ 8 1865 (Utv. til Am. og kalte seg Nils Hagen)
7. Julius f.13/ 2 1868 (Utv. til am. og kalte seg Julius Hagen)
Disse barna har stor etterslekt i Vardal, og også en del i Amerika.
Så til de "ekte barna til Jonas og Karen. Den første Ole Martin f.1l.mars 1837 - d.26.okt. 1842.
Deres andre barn var Lisa Kristiana (Kristiana Sollien).
Jonas og Karens tredje barn var Ole Martin f.27.mai 1843, og som fikk tilnavnet Jonas-Martin. Antagelig fordi han bodde og lenge sammen med foreldrene. Han giftet seg 8. mars 1869 med Randine Johannesdatter. f.1845, og ble boende hele livet i Land. Og det var hos dem Jonas og Karen ble boende de siste 20-25 årene av sine liv. Ole Martin og Karen fikk barna:
1. Karl f.15/ 4 1867 (Karl Øverjordet)
2. Johan f. 2/ 9 1869 (Johan Ryttersveen)
3. Inger Mathea f.20/ 3 1872
4. Andreas f. 8/ 1 1874 (Andreas Overhalden)
5. Elisa f. 5/ 3 1876
6. Anna f. 1877 (Anna Brobakken)
7. Syverine f. 1880 (Syverine Ringsveen)
8. Johannes f. 1883
9. Olaf Marius f. 1885 (Olaf Nordengen)
10. Arne f.15/ 4 1888 (Arne Lilleengen)
11. Marta f.24/ 4 1890 (Marta Markvold)
Noe som er verdt og merke seg her er at av disse 11 barna ble bare Olaf Marius boende igjen i Land. Resten flyttet
til Snertingdal. Kunne det være for å bli kvitt Finn- Jonasryktet? Disse barna har i dag stor etterslekt, og da særlig i Snertingdal.