Ekstraskatten for Biri 1765-69

Avskriften er gjort av Liv Marit Haakenstad

Opphavsrett Liv Marit Haakenstad

 

Forkortelser + Ordforklaringer Biri 1766 Biri 1767 Redalen 1765 Biri Glasfabriqu 1769

Unset 1764

Gjøvik kilder

             

FORORD

Ekstraskatten for 1760-årene ligger i Riksarkivet. Den skal egentlig ikke være bevart for Vestoppland, men i arkivet til Valdres fogderier på Statsarkivet i Hamar ligger det en del Ekstraskattemanntall for Biri, Land, Aurdal, Slidre og Vang.

Da jeg fikk kopi av Ekstraskattemanntallet 1766/67 for Biri i hende av Terje Tandsether, tenkte jeg med en gang at dette er vanskelig og tungt å finne frem i som kilde. Jeg har derfor brukt en god stund på å skrive av dette.

Det er personer over 12 år som er tatt med i ekstraskatten.

 

"Finansielle vanskeligheter og social uro" er overskriften i "Det norske folks liv og historie gjennem tidene" (Forlaget av H. Aschehoug & Co. 1932, b. 1720-1770, s. 379) i den delen som omhandler Ekstraskatten. Den dansk-norske stat hadde i 1730-40-årene et årsbudsjett på omkring 4 millioner riksdaler. I 1750-åra er steg dette til noe over 4 ½ millioner riksdaler. Av disse gikk ca. en halv million riksdaler til kongens partikulærkasse, mens resten gikk til statskassa. Det var balanse i regnskapet når gjeldsavdrag ble regnet med. Utenom dette hadde kongen også lagt opp penger i en hemmelig privat kasse. Kong Frederik IV (1699-1730) var sparsommelig, og han hadde i 1720-årene betalt tilbake store deler av krigsgjelden i forbindelse med krigen mellom Danmark-Norge og Sverige som sluttet 3. juli 1720. Mye av dette kom inn ved salg av godseiendommer. Da Christian VI (1730-1746) tok over makten, ødslet han og hans ministre bort så mye penger, at millionen i kongens kasse forsvant. Det var fortsatt noen inntekter i statskassen, men disse kom inn fordi det ble solgt unna mer offentlig eiendom. Alt sett under ett var den økonomiske situasjonen for Danmark-Norge mer ugunstig i 1746 enn i 1730. Da Fredrik V ble konge (1746-1766) ble statsgjelden enda lavere, den utgjorde i 1754 bare godt og vel 1 million riksdaler. Nå var bunnen nådd. Det ble brukt omtrent en million riksdaler til om året til kongehus og hoff. Et byggeprosjekt kostet alene 2,7 millioner riksdaler. Den største utgiftsposten ved siden av konge og hoff var hær og flåte. I Norge ble det ikke bygd noe nevneverdig for statens regning før 1750-åra og etter det. Norge hadde ikke egen statsgjeld, da de ikke hadde egen jurisdiksjon. Statsinntektene besto av direkte skatter og indirekte skatter som toll og avgifter. De direkte skattene utgjorde knapt en tredjedel av budsjettet. Satsene for de direkte skattene var faste fra år til år, slik at fra 1746 ble det slutt på å sende ut årlige skattebrev, og de faste satsene gjaldt inntil videre. I 1762 kom den første ekstraskatten som rammet bøndene. Det ble pålagt en personskatt 23. september 1762, der alle personer over 12 år i Norge skulle betale 1 daler i året (8 skilling i måneden). Dersom noen var så fattige at de ikke kunne betale selv, skulle de mer formuende utrede hans/hennes skatt i tillegg til sin egen. Dette var en reell skatteøkning på 50 % i forhold til tidligere. Magistratene i byene, og prestene på landet var pålagt å føre manntall for sine respektive kjøpesteder og prestegjeld. Nå skulle det føres månedlige til- og avgangslister slik at skatteoppkreverne hele tiden kunne vite hvem de skulle kreve skatt av. Fra landdistriktene i Norge regnet man med at dette ville innbringe 450 000 riksdaler pr. år. Dette var bortimot det dobbelte av hva samtlige andre skatter brakte inn i statskassen. Pengene skulle holdes utenfor statsbudsjettet, og innbetales til egen skattedireksjon – de skulle bare brukes til renter og avdrag på statsgjelden. Skatten kom på et dårlig tidspunkt – særlig for bøndene på Vestlandet, der det var slutt på det rike fisket fra 1750-åra. Årsveksten for 1762, 1763 og 1764 ble dårligere for hvert av de 3 årene som gikk, og bøndene måtte kjøpe mer korn enn vanlig. Prisene steg sterkt av ulike årsaker. Embetsmennene på sin side krevde høyere avgifter enn de hadde lov til fordi prisene hadde steget. Som en protest på denne skatten og den byrden den var for folket, brøt det ut et større opprør i Bergen i 1765 – den såkalte "Strilekrigen".

I forordning av 7. februar 1764 behøvde ikke leilendinger, husmenn og inderster betale skatt for hjemmeværende barn under 17 år. Denne forordningen var gjeldende fra 17. april 1764. De som ble fritatt for denne skatten står oppført. En ny forordning av 2. april 1765 ga ytterligere lettelser. Alle som tilhørte hovedstaden slapp å betale for barn og tjenestefolk som tjente under 10 riksdaler. De fattige i sognet skulle det ikke betales for.

I 1766 var det tronskifte (Christian VII (1766-1808)), og i en forordning av 3. juli 1767 ble det presisert at forordningen av 1762 skulle bli stående med alle de endringer og lettelser som var foretatt siden 1762. Etter 10. oktober 1767 skulle Ekstraskatten hefte på jorda slik som andre skatter. Ekstraskatten var stadig meget mislikt, og da nødsårene satte inn i 1771, var dens tid omme. Ekstraskatten ble opphevet ved ny forordning av

14. november 1772 der denne ga bortfall for Norge på land, i by og for restanse.

Den som har prøvd å edb-behandle håndskrevne kilder vil fort finne ut at dette til tider kan være en bortimot håpløs oppgave. Jeg har valgt å legge dette i tabell ved hjelp av Word Perfect 6.1/Word 97. Avskriften er tilnærmet lik originalen, men ikke helt lik. Sidene er ikke like, slik at den gården du leter etter ikke nødvendigvis vil stå på samme side som i originalen. Dette er et praktisk spørsmål - hvor mye man kan få inn på en side ved edb-behandling i forhold til håndskrift. Dette styres også av overskriften. Overskriften vil heller ikke nødvendigvis være den samme i original og avskrift. Dette skyldes at den som har ført protokollen har tatt seg en del "friheter" i forhold til overskriftene. Da disse nesten varierer fra side til side i perioder, har jeg valgt å lage 2-3 "standarder"av denne. Tross alt er det et mest mulig korrekt bilde av hovedinnholdet som er viktigst.

Gårdsnavn er skrevet med stor forbokstav, og små bokstaver ellers. Jeg har valgt store bokstaver her pga. at dette er mer lettlest. I tillegg har jeg valgt å sette "titler" i kursiv. Da virker det hele mer oversiktlig. Overstrekninger er tatt med og står i minustekst (slik: minustekst ).

Registre finnes på: 

Kilden er ikke tolket, slik at alle som f.eks. bor på Haslie står som Haslie i avskriften, uavhengig av om de er bruker eller husmann.

 

Ekstraskattemanntallet består av:

 

Det følger en liten oversikt over de forkortelser som er gjort i originalen/avskriften på de som bor på gården. Det er også tatt med et lite leksikon som jeg laget til slektsboka "Steig 1641-1995".

Avskriften er korrekturlest av Terje Tandsether og Fredrik Dyhren. Dette er et arbeide de skal ha stor takk for! Inger-Berit Østby-Deglum takkes for sin innsats med å lage register.

 

Hamar 01.02.1999

Liv Marit Haakenstad